Sannsynligheten for å dø i et sykkelritt i Norge

I 2001 ble jeg overtalt av en kollega til å melde meg på Birkebeinerrittet. Han het Olav og var en ivrig mosjonist et par kontorer ned korridoren som syklet på en Kona Kula med grønne Michelin dekk. Det var slik jeg begynte å sykle: Jeg kjøpte meg en Merida terrengsykkel og begynte å trene mot Birken 2001. Jeg var fornøyd med debuten på 3:51 og Olav var fornøyd med sitt femte merke med tiden 3:35.


Men så skjedde det noe ganske uventet: Olav døde. Ikke på sykkelsetet. Men på bussen fra Oslo sentrum på vei til jobben på Lysaker. En tilsynelatende frisk kar i svært god form - men hvor, av uvisse grunner, hjertet stoppet å slå og han falt om blant sjokkerte busspassasjerer og våknet aldri til liv igjen. Alle undret seg over at han som var så sprek kunne dø på en slik måte - og spørsmålene var naturligvis størst hos hans kone og de tre små barna han etterlot.


Med jevne mellomrom så dukker Olav opp i tankene. Han minner meg på at vi er omgitt av risiko omtrent uansett hva vi gjør. Huset kan brenne ned mens du sover, du kan få sladd på bilen på vei til fjells, eller du kan få et illebefinnende på bussen på vei til jobb. Olav var uheldig - men, selv om jeg ikke kjente han veldig godt, så tror jeg han levde ut sine 39 år på en fin måte - med familie, gode venner, og meningsfylte aktiviteter som inkluderte hans interesse for sykling.

I de elleve årene siden Birkebeinerrittet 2001 har jeg rukket å bli med på en del flere sykkelritt - og med jevne mellomrom så skjer det alvorlige ulykker. Med sjeldenhet så oppstår det også dødsfall. Når disse ulykkene inntreffer så er den umiddelbare reaksjonen at "det er farlig å sykle" - og det er en enighet om at man tar en økt grad av risiko ved å delta i sykkelritt. Men, denne redselen er svært overdrevet. Det er lett å glemme at sykkelsporten har vokst ekstremt mye det siste ti-året og at det arrangeres så mange sykkelritt, og sykles så mange sykkelritt-timer, at det faktisk ville være helt usannsynlig om det ikke var noen dødsfall.

Med innspill fra Bjørn Olav Strand som står bak Merida Rittranking (han sitter på totalt antall timer syklet i alle sykkelrittene som ligger der) så har jeg regnet ut at i 2012 vil det bli syklet ca 680 tusen* sykkelritt-timer i Norge (se beregning i notene under). Hvor mange som dør i sykkelritt har jeg ikke klart å finne ut nøyaktig - men, etter å ha sittet og googlet litt så tror jeg (med forbehold - om noen vet tallene så gi beskjed) at det er ca 2-3 personer i året de siste årene som har omkommet i ritt. Hvis man bruker 3 personer, så tilsier dette en dødsfallrisiko per time syklet i ritt på ca 1/226 tusen. 

For å sette dette i perspektiv så er dødsfallrisikoen per time i et kommersielt rutefly ca 1/ 250 tusen. (Ref plancrashinfo.com som oppgir ca 4 dødsfall per 1 million flytimer. Merk at det er vesentlig farligere å fly i mindre fly). Det er med andre ord omtrent like farlig å delta i et sykkelritt som å fly et kommersielt rutefly - og det regnes for å være "helt trygt".


Konklusjonen min er at den risikoen man utsetter seg selv ved å delta i sykkelritt er svært lav. De positive effektene av å bedrive sportslig aktivitet, både for psykisk og fysisk velvære, overskygger risikoen med stor margin.


Man utsetter seg selv for en marginal risiko, men kanskje ikke mye større enn sannsynligheten for å dø på bussen på vei til jobb.


...............
* I 2011 var det 482 ritt i Merida Rittrankings database med 427 tusen timer totalt syklet på 57 tusen ulike deltagere - dette gir ca 886 ritt-timer per ritt (og ca 7,5 timer per deltager per år). Merida Rittranking har ikke alle norske ritt i databasen - og i 2012 er det ifølge NCF 770 ritt totalt i Norge på tvers av alle sykkelgrener. Om man bruker samme time-snittet fra 2011 så får man et estimat på 682 tusen sykkelritt-timer i 2012.